Lille store Aud Schønemann

 «Stort sett er det bare hyggelig å være kjent i Norge, for man møter så mange koselige mennesker. Men jeg føler meg så alminnelig… «, sier Aud Schønemann i sin biografi. Med sine 155 cm ruver hun likevel over norsk film og Tv historie.

Hun ble født som «løsunge» i det som den gang het Kristiania i 1922. Hennes far var den kjente komikeren August Schønemann (1891-1925) og moren danserinnen Dagmar Kristensen (1901-1987). Faren døde da hun var to år gammel, så hun kjente ham aldri, men moren fulgte henne langt opp i årene.

Sine barndomsår tilbragte hun i Lille Tøyen på Grunnerløkka og i gata kjent som Grønlandsleiret i gamle Oslo. Hun ble tidlig oppmuntret til scenearbeid, og danset og spilte i barneteater. Senere tok hun timer i skuespill, før hun i 1942, 20 år gammel, ble ansatt ved Centralteatret som rekvisitør og sufflør. Hun debuterte her tre år senere, og fikk sin første filmrolle i 1946 i Olav Dalgards Om kjærligheten synger de. Så fulgte en lang karriere på ulike teater og mer enn 40 filmroller.

De mest minneverdige filmrollene er, foruten Valborg i Olsenbanden og modern i Fleksnes, Margit i Fredriksons fabrikk, Fru Skau i Nr 13 og Lily Hansen i Skulle det dukke opp flere like, så er det bare å ringe (1970).

Hennes tidlige filmkarriere var preget av mindre roller. Hun har f.eks bare små roller som kontordamer i Kasserer Jensen (1954) og Den hemmelighetsfulle Leiligheten (1948), men på 60-tallet løsner det for henne. Hun spiller blant annet i de to filmene om Slegga, Nydelige Nelliker (1964) og Sus og Dus på by’n (1968).  Motspillerne der er Carsten Byhring og Arve Opsahl, fremtidige kolleger i Olsenbanden. Så fulgte de kjente rollene på rekke og rad. Selv om filmkarrieren er preget av joviale komedieroller som ikke var så ulike henne selv, viste hun et betydelig bredere repertoar på scenen. Der mestret hun både psykologisk drama og i tragedie.

Aud Schønemann spilte i flere filmer enn noen annen norsk, kvinnelig skuespiller -- Er vi ikke heldige som får holde på med dette, skal hun ofte ha sagt, mens hun fremhevet lekens rolle i sitt daglige virke. Da hun, etter lengre tids sykeleie, døde i 2006 ble hun hyllet som den største kvinnelige komikeren i sin generasjon.