Kasserer Jensen (1954)

Da kasserer Jensen kom på kino i 1954 skrev Aftenposten under overskriften «Morsom Jensen»  at publikum «fikk seg en god latter». Carsten Winger var dessuten et funn i rollen som Kasserer Jensen og hans dobbeltgjenger Gerhardt Muller, skrev de.

Kasserer Jensen er enda en film av typen jeg vil kalle  forvekslingskomedie. Nei, ikke forviklingskomedie, men forveksling. I Norge har vi en rekke filmer hvor en skuespiller spiller to personer som møtes, som så blir forvekslet med hverandre. Jeg kan nevne Fjolls til fjells (1957), To på Topp (1965), Hansen og Hansen(1941), Et spøkelse forelelsker seg (1946) og Millionær for en aften (1960). I alle disse skjer akkurat dette.

I Kasserer Jensen ligner den kjedelige kasserer Jensen i Simonsen & Co., papir en gros, på den beryktede bankrøveren Gerhardt Muller som nettopp har flyktet fra botsfengselet. Jensen lever et rutine liv med en utilfredsstilt kone. Han har villa og en trygg jobb. Den slående likheten mellom Jensen og Muller blir offentlig kjent en dag  da Jensen blir innbragt for politiet, men sluppet fri når misforståelsen blir avklart. Avisen skriver om det hele, og Muller, som var på vei ut av landet, legger en plan om å kvitte seg med Jensen, ta hans plass og bruke hans liv som dekke. Det skal imidlertid vise seg at Jensen ikke er helt den man tror han er. Misforståelser oppstår og komiske hendelser inntreffer.

Akkurat som Vi gifter oss er dette en en vell-laget komedie  fra Nils R. Muller som egentlig ikke er så morsom. Men situasjonene er pussige, skuespillet er upåklagelig og slutten er overraskende. Stilen er dempet og ingen overspiller eller bryter karakter for å slå gjennom komiske poeng. Det er situasjonene som er morsomme, og på den måten ligner den kanskje litt på svarte komedier slik vi kjenner dem fra Cohen brødrene og andre. Vel, kanskje uten Cohens brødrenes sofistikerte øye.