Vi gifter oss (1951)

Vi gifter oss (1951), etterkrigstidens store norske komedie, fikk folk til å strømme til kino for å se Henki Kolstad, Inger Marie Andersen og «Lillemann» og deres desperate boligjakt. Alt satt i solid regi av Nils R. Muller i det som ble hans gjennombrudd som filmskaper. Alle kunne kjenne seg igjen i hvor vanskelig det var å komme seg inn på boligmarkedet i 1951. Ja, med de siste endringene i lånebetingelsene for boliglån kan det hende dagens ungdom kjenner seg igjen også.

Kolstad spiller den joviale slagerkomponisten Peter Gran som skal gifte seg med Kari Hermansen, spilt av Andersen. Vi får selvsagt det sedvanlige og ubekvemme første møte mellom forloveden og svigerforeldre. Kolstads mor føler seg truet av den nye kvinnen og prøver å utkonkurrere henne i matlaging. I tillegg blir Andersens huseier paff over at Kolstad tilbringer kveldene på en pikes rom, men det hele blir midlertidig oversett ettersom paret er forlovet. I mellomtiden begynner jakten på bolig -- for utleier kan jo ikke godta menn overnatter hos en pike. Når et barn kommer til verden blir de tvunget til mer desperate tiltak, som jeg ikke skal røpe her.

Det hele ender selvsagt ganske fordragelig med et lykkelig par som samstemt synger Ernfrid Ahlin og Gunnar Kspersens slager «Hva var vel livet uten deg» mens de betrakter svaler på ledningene fra en telefonstolpe.

Problemet med denne gamle klassikeren er først og fremst at det ikke er en komedie slik vi forstår det i dag. Latteren kommer her først når man gjenkjenner seg i dagligdagse problemer og vanskeligheter. Dette er mer en munter dramafilm enn en komedie, for vi ler aldri intenst. Vi bare smiler og nikker. Slik er det, tenker vi. Denne gjenkjennelses-faktoren er kanskje også en av grunnene til at filmen gjorde det så bra.

En annen kan være det solide håndverket som Nils R. Muller fremviser. Filmen er så bra laget at vi glemmer at den er norsk. Teknisk er den like bra som flere amerikanske filmer fra samme periode, og tematisk er den beslektet mange filmer fra Hollywood, bla Father of the Bride (1950) og Father’s Little Divident (1951).

Filmviterne vil selvsagt gruble over filmens sosiologiske bunn og dens dramatisering av kjønnsroller og boligproblemer på 1950-tallet. Resten av oss kan kose oss med en hyggelig film om udødelige temaer som det å starte familie og finne bolig.

Men vi ler aldri. Vi smiler bare. Se hele filmen her