Rolv Wesenlund-Norges morsomste mann

Rolv Helge Wesenlund ble født i Horten, den vesle kystbyen i Vestfold, i 1936. Han har mistet taleevnen nå og trukket seg tilbake fra offentligheten, men det er vel ingen i Norge eller Sverige som har glemt ham.

I 1980 trykket Aftenposten en notis om Wesenlund. Han hadde fortalt en speideravis at det var rundt leirbålet som speider han først begynte å fortelle vitser. Jeg vet ikke hvor mye dette stemmer. Det var imidlertid musikken som først gjorde ham kjent. To ganger vant NM i jazz som amatørmusiker. Mens hans studerte statsvitenskap i Oslo skrev han jazzspalter for avisene, og ikke lenge etterpå var han i NRK, hvor han bla møtte Harald Heide Steen jr. De startet et revysamarbeid som bragte ham inn i TV stua og på radioen.

Det er i Hurra for Andersens (1966) at han dukker opp på kino. Her spiller han en besteborgerlig tørrpinn i en film som egentlig ikke er så god. To år senere er han i en annen middelmådig komedie, Mannen som ikke kunne le (1968). På denne tiden var Tv-sketchene med Heide Steen populære, så folk fikk seg et sjokk da han i 1970 spilte i Pål Bang Hansens agentfilm Douglas. Aftenposten skrev:

«Douglas er et selvtilfreds, fordomsfullt menneske som tror han gjør en god jobb, og det nifse ved ham er at han representerer en holdning som er sterkt utbredt: det «normale» menneskets mistro mot alle som er litt anderledes. ………… Rolv Wesenlund passer fortreffelig i rollen som Douglas. Både med mimikk, ganglag og stemme avslører han sin agent uten å ty til overdrivelser.»

Douglas var ingen komedie og ble heller ingen kinosuksess, men Wesenlund fikk bevist at han var skuespiller. I 1972 begynte samarbeidet med Bo Hermansson om Fleksnes fataliteter, den norske utgaven av britiske Hancock’s Half Hour. Noen endringer er imidlertid gjort i forhold til den opprinnelige serien. Aud Schønemanns rolle «modern» finnes ikke i den Britiske serien. Britiske Hancock blir også spilt på en litt annen måte enn Wesenlunds Fleksnes. Wesenlund gjør rollen til sin egen. Noen mener at Fleksnes er en usympatisk skikkelse. Men dette er også grunnen til at han er såpass vellykket. Han utfordrer sosiale normer i enhver situasjon og sier det folk egentlig mener eller det de er redde for å si.

Senere fulgte Bør Børson jr (1974), den andre av Wesenlunds store triumfer, en musikal basert på Johan Falkbergets rags-to-ritches historie. Wesenlund har spilt i flere andre mindre filmer og serier, men det er nok Fleksnes og Bør Børson jr folk husker. Hans lange karriere som teaterskuespiller er et kapittel for seg.

Han var også en populær programleder på TV Norge. Min sengeliggende bestemor satt klistret foran skjermen store deler av 90-tallet og mente Wesenlund var den hyggeligste mannen på norsk TV.