En herre med bart(1942)

Alfred Maurstad var mere enn bare filmstjerne. Han var også regissør for to av krigstidens mest vellykkede lystspill: Hansen og Hansen (1941) og En Herre med bart (1942). Bare den siste er tilgjengelig i dag hos filmarkivet.no. «For en overraskelse», skrev Aftenposten da filmen kom i 1942, «Det var ikke mange som trodde vi kunne lage en «crazy comedy» i Norge. Men Alfred Maurstad våget. Og vant.»

Filmen handler om ekteparet Ole (Per Aabel) og Cecilie Grong (Wenche Foss). Ole er advokat og arbeidsnarkoman, mens Cecilie er lettlivet og går på by’en. Hun har fått nok av ham og tvinger fram en situasjon hvor han blir tvunget til å gå med på skilsmisse. De to skilles og Grong reiser på spa på landet. Men tilfeldigvis er Cecilie der også, og nå begynner intrigene.

Wenche Foss er aldeles strålende i denne filmen. I de få minuttene hvor hun synger tittelmelodien «En herre med bart» blir hun Norges største stjerne, vår Marlene Dietrich, som oser eleganse og stil. Kontrasten til rollen i Tørres Snørtevold er stor. Der spilte hun en pike med lav selvtillit som svermet for Alfred Maurstad. Her setter hun til og med ham i skyggen. Per Aabel gjør også et sympatisk inntrykk som Ole Grong, men etter denne filmen ble Aabel aldri den leading man han kunne vært. Det siste man husker av ham er den gamle mannen som leser «Piken med trommestikkene» på tv. Wenche Foss derimot fortsatte å imponere på film nesten i 60 år.

Enkelte scener i En herre med bart er virkelig morsomme, en sjeldenhet i gamle komedier, f.eks scenen hvor Foss lurer sin venninne til å ta av seg klærne på Aabels kontor slik at hun kan lure ham til skilsmisse. Andre sekvenser, som synge-scener med Laurtiz Falk, er kanskje best glemt. En herre med bart var krigens store adspredelse. Den skydde fullstendig alt som heter politikk og alvor, og ga det okkuperte Norge noe å le av. Og vi ler ler fortsatt. Se filmen her