Hustruer (1975)- en film om vennskap

Når filmviterne i Norge skriver bøker om norsk film setter de gjerne av et eget kapittel til Anja Breien, og da stort sett den første av de tre Hustruer filmene. Filmen har referanser til mange av syttitallets kulturfenomen, kvinnefrigjøring og fransk og amerikansk film. Det siste er kanskje ikke så rart ettersom Breien er filmutdannet i Frankrike.

Hustruer handler om tre venninner som møtes etter mange år på en klassegjenforening. Nå er de alle hustruer. Kaja (Katja Medbøe) er gravid og gift med en advokat, Mie (Anne Marie Ottersen ) har barn og en elsker på si og Heidrun (Frøydis Armand) jobber på fabrikk. De bestemmer seg for å holde sammen og gå på rangel i noen dager.

På syttitallet var kanskje dette sjokkerende. Det mest provoserende for meg var imidlertid at Katja Medbøe som skal være gravid drikker og røyker på tross av svangerskapet. Ellers følger vi venninnene mens de driver dank i sentrum av Oslo, går på kaffe og tar danskebåten. De diskuterer ofte politiske spørsmål, men slutter alltid før det hele blir formanende. Kamera følger dem trofast fra sted til sted, og det mest interessante med filmen er kanskje måten det beveger seg uanstrengt gjennom bymiljøet i 1975. En rekke improviserte situasjoner avdekker konflikter og sider ved hovedpersonenes liv. Sverre Anker Ousdal og Helge Jordal dukker opp i mindre roller.

Når man nevner Hustruer er det noen mannfolk som kniper sammen i troen på at filmen er et slags masete feministisk manifest. Men Anja Breien er langt mer subtil enn Wam og Vennerød. Den ustrukturerte fortellingen bærer seg selv og man kan fint se den om man liker filmer om vennskap. Anja Breien nevnes ofte som vår beste kvinnelige filmskaper. Hun behersket syttitallets stil, dens opprør mot den konstruerte studiofilmen. Men når vi teller gode norske filmer laget av kvinner, er det likevel den konvensjonelle Edith Carlmar som kommer best ut. Så har vi jo Sarah Johnsen.

Se hele filmen her