Arve Opsahl- en revyartist på film

Arve Opsahl som Slegga

Ernst Diesen skal ha sagt at man var glad på gamlehjemmet når Arve Opsahl kom for da trodde alle de hadde fått hørselen tilbake. Opsahl var kjent for sitt høye stemmevolum. En tydelig stemme var imidlertid som skapt for revyscenen hvor Opsahl gjorde stor suksess. Norges første stand-up komiker kalte de ham.

Han ble født i det som den gang het Kristiania i 1921 og døde i Oslo i 2007. Hans far var fjærsmed og kommunist på Hammersborg, og arbeidet med hestedrosjer og trikken. Men det var hans bitte lille mor som sto for barneoppdragelsen.

Opsahl debuterte på scenen i 1942 og 7 år senere dukket han opp i Carsten Byhring og Nils R. Müllers politiske høyrefilm Svendsen går videre (1949). Så fulgte en rekke mindre roller i filmer som Bussen (1961) og Millionær for en aften (1960), før han ble mer synlig i militærkomedien Operasjon løvsprett (1962).

Det er imidlertid rollen som «Slegga» i Nydelige nelliker (1964) og Sus og dus på by’n (1968) som er mest interessant. Slegga-filmene er en forløper for Olsenbanden-filmene. Opsahl, Byhring og Aud Schønemann spiller små kriminelle i Oslo, og vi følger Slegga gjennom en masse håpløse småtyverier. Han er imidlertid ikke noe geni slik som Egon Olsen. Slegga er sterk og dorsk, og kontrasten til Egon-figuren vitner om Opsahls talent som skuespiller. Så fulgte den norske versjonen av Olsenbanden og dermed ble Slegga glemt.

Det er kanskje ikke så mye nytt å si om Olsenbanden. I en tid da norsk film var preget av tung sosialrealisme, politisk agitasjon og lave besøkstall var de vår eneste trøst, de eneste som fikk oss unge til å le. Opsahl spiller Egon godt. Hans overtydelige diksjon og markante røst drukner i publikums latter. Filmene var ikke selvhøytidelige nok til at slike ting betydde noe. Olsenbanden var ren livsglede, og som revyartist var oppgaven perfekt for Opsahl.

Det er ikke mange alvorlige roller i Opsahls filmografi, en liten rolle i En håndfull tid (1989) er alt. Kanskje en til. Så hadde han en eller to seriøse teaterroller, bla som alkoholiker i Sverre Udnæs regi. Men jeg tror neppe Opsahl angret. Han var ingen snobb. Til Aftenposten sa han: «Jeg driter i alt bare jeg får penga mine. Jeg kan ikke skjønne at det er bedre å være på teater i førti år enn å kjøre semi-trailer»