Exit (1970)

Folk som ser den aldrende Vibeke Løkkeberg i dag tenker stort sett på Hud (1986), et verk som nesten stemplet henne som en publikums-fiendtlig filmskaper. Rett nok har hun gjenvunnet sitt gode navn og rykte med en rekke solide bøker og skikkelige dokumentarer, men for meg som er i tredveårene ligger Hud aldri langt unna.

Jeg fikk meg imidlertid et sjokk da jeg første gang så henne som ung i filmen Exit(1970) av Pål Løkkeberg. Vibeke Løkkeberg var slående vakker i sin ungdom, en modell, og filmene Exit og Liv (1967) er bygget rundt hennes sensuelle utstråling. Musikken i Exit er laget av jazzmusiker Jan Garbarek og gir filmen en fin stemning.

Vi møter Vibeke Løkkeberg som ingeniørkona Maria fanget i et ekteskap hun egentlig ikke liker. En graviditet får henne til å tvile på ekteskapet, og når mannen reiser bort for en lengre periode, innleder hun et forhold til en dansk løsarbeider som jobber ved en svømmehall. Løkkeberg er den aggressive parten og dansken, spilt av Claus Nissen, holder litt tilbake. Det er som han skjønner at Løkkeberg er i en annen klasse enn ham, og at hun egentlig bruker ham for sine egne formål. Etterhvert utvikler forholdet seg og Løkkeberg blir dratt inn i de kriminelle aktiviteter som dansken og hans venn planlegger.

Filmen bygger en dramatisk spenning mellom Løkkeberg og de tre mennene: hennes mann, dansken og hans kriminelle venn. Alle tre er tiltrukket eller utfordret av Løkkeberg. Det er denne spenningen som holder handlingen oppe. Noen har påpekt en kritikk av ekteskapet eller av kjønnsrollene i historien, og at Marias flukt inn i kriminaliteten (slumming) er en form for desperasjon fremtvunget av systemet. Filmen er også flott filmet.

Likevel vet jeg ikke om jeg var helt komfortabel med fortellingen. Jeg skjønner ikke egentlig hva som holder Løkkeberg i ekteskapet med en mann som behandler henne som et barn? Hun er vakker og ung, og kan velge og vrake i muligheter. Hun fremstår derfor som sprø i stedet for et offer. Men selv som studie av galskap virker filmen litt karikert. Maria, dansken og ektemannen, ja til og med den kriminelle vennen, er alle typer, og for motspillerne blir Løkkeberg enten et ludder (dansken), en trussel, (vennen) eller et barn (ektemannen). Det er som om historien er skrevet for å slå gjennom et poeng: ingen ser en pen jente som det hun egentlig er, et menneske. Derfor blir filmen om ikke usannsynlig, så ihvertfall masete. Etter premieren skrev Aftenposten «svak story, sterk regi»

Hadde filmen vært satt i 1890-årene og ikke i 1970 hadde vi hatt mer sympati for Løkkebergs karakter.

Filmen kan sees på filmarkivet.no