To levende og en død (1937)- Norges Dostojevskij

To Levende og en dødSigurd Christiansen, som i 1931 vant en nordisk romankonkurranse med boken To levende og en død, var kjent som «Drammens Dostojevskij» fordi han skrev så mye om skyld og soning. Ikke bare ble filmatiseringer av To Levende og en død gjennomført fire ganger og planlagt to ganger til(av henholdsvis tyskeren Olav Fjeld og Tom Remlov fra Norsk film), boka ble oversatt til 17 språk, noe som var uvanlig.

I dag er både forfatteren og Tancred Ibsens norske filmversjon fra 1937 nesten glemt. To levende og en død (1937) var selskapet Norsk Film AS sin første selvstendige produksjon, laget i det flotte nybygde atelieret på Jar.

Filmen drøfter en del etiske spørsmål. Tre menn som jobber på et postkontor blir konfrontert med en væpnet raner. En dør av hjertestans, Lydersen blir slått ned mens Erik Berger får en pistol i ansiktet og leverer fra seg kassen fordi han tenker på kone og barn. Lydersen blir hedret som en helt mens Berger som ga fra seg kassen blir stemplet som feiging fordi han ikke gjorde motstand.

Den noe karikerte Lydersen utnytter situasjonen og overdriver både sine egne skader og sin egen innsats. I virkeligheten var han hysterisk. Likevel får han en forfremmelse over Berger, som til slutt føler det sosiale presset så tungt at han flytter til et annet sted. Her blir han tilfeldigvis kjent med raneren og historien løser seg. Fortellingen topper seg i en konfrontasjon mellom Lydersen og Berger, en kostbar scene.

Filmen er godt laget og greit spilt, men jeg nekter å tro at postkontorene selv på tretti-tallet var så tåpelige at de krevde at noen skulle ofre livet for jobben. De tre ransofrene er kanskje troverdige, men samfunnets behandling av dem i etterkant får meg nesten til å miste troen menneskeheten. Det er mulig enkelte tenker slik som i filmen, men de vil ihvertfall ikke røpe det utad.

Men det etiske dilemmaet i historien, samt flere av de psykologiske reaksjonene som blir beskrevet, er gyldige selv i dag. Jeg kan se for meg en mer psykologisk oppdatert nyversjon. Det er noe med Tancred Ibsens fremstilling i 1937 som virker utdatert. Men jeg klarer ikke å sette fingeren på det.

Filmen er tilgjengelig hos filmarkivet.no