Blackout (1986): norsk noir-hyllest

Da den norske noir-pastisjen Blackout (1986)- spillefilmdebuten til Erik Gustavson- kom på kino var det enkelte som kritiserte den for å være unorsk, et spill på amerikanske klisjeer. Dette reduserte filmens verdi mente noen. De krevde at filmene skulle være norske i tematikk og utforming, og ikke minst mer originale.

I filmen følger vi privatdetektiven Werner gjennom en mørklagt storbyjungel på jakt etter søsteren til en femme fatale. Horebukker, korrupte politimenn og gangstere lurer bak hvert gatehjørne, og det eneste lyspunktet ser ut til å være skinnet fra neonlampene. Dette er ikke Norge, men et fantasiland i 1930 eller 40-årene, nesten like melankolsk som det vi finner i filmer som Alphaville (1965) og Blade Runner (1982). I Blackout finnes det til og med et norsk «Chinatown» hvor Werner inntar eksotisk gatekjøkkenmat.

Iscenesettelsen av filmen er mesterlig. Et helt kvartal ble bygget i studioet på Jar for anledningen. Skuespillet er upåklagelig og alle bildene gjennomtenkte og komponerte. Vi får dessuten de oppfinnsomme kameravinklene som kjennetegner noir-sjangeren. Det skulle gå over ti år for vi igjen så en like stilisert thriller i norsk film, Insomnia (1997). Men denne filmen er mindre realistisk enn thrilleren fra Tromsø. Det er et paradoks at en film som leker med form og stereotyper ble kritisert for å være lite original. Står kanskje ikke Blackout helt alene i 1980-tallets norske filmverden?

I verdenssammenheng derimot er Blackout bare en av mange filmer som lar seg inspirere av 40 og 50-tallets klassikere. Gustavson sa til Aftenposten at han var mest påvirket av Orson Welles som i Citizen Kane(1941) bruker «lyssettingen til å skape romfølelse og karakteriserer maktforhold ved hjelp av romelementer». De fleste filmer bygger på et formspråk som andre har utviklet, ofte i utlandet. Blackout greier likevel noe som bare de mest vellykkede filmene klarer, nemlig å bygge en troverdig og visuelt sofistikert parallell virkelighet. Budskapet er ubetydelig.

Løsningen på mysteriet er kanskje ikke original. Men hvorfor er det så få filmer i norsk filmhistorie som klarer å mane frem slike stemninger?

Hele Blackout kan sees hos altiboks, for de som har den tjenesten

Henrik Scheele som rufsete privatdetektiv

Henrik Scheele som rufsete privatdetektiv

 

Juni Dahr som femme fatale

Juni Dahr som femme fatale