Insomnia(1997)- Norges mest anerkjente sjangerfilm

Da filmprofessor Audun Engelstad for noen år siden skulle foreslå Norges beste filmer gjennom alle tider i 2011 satte han Erik Skjoldbjærgs debut-film Insomnia(1997) på første plass. Filmen var imidlertid ingen umiddelbar suksess. I løpet av premiereåret spilte filmen inn ca 2,8 millioner kroner i Norge. Til sammenligning spilte Budbringeren (1997) av Pål Sletaune inn 6,1 millioner kroner og Kristin Lavransdatter(1997) 27,4 millioner kroner. Det ser altså ut til at Insomnias klassikerstatus ikke ble sikret av mottagelsen i avis-Norge hvor den stort sett fikk terningkast fire eller av den relativt moderate suksessen på kino, men av suksessen blant utenlandske kritikere og blant publikum i USA. Hva var det utlendingene så i filmen?

Insomnia er historien om politimannen Jonas Engström, spilt av Stellan Skarsgård, som i jakten på en morder skyter sin kollega og prøver å dekke over dette. Skillene mellom morderen og politimannen viskes ut, og etterforskeren tvinges til å dekke over det første dødsfallet også. I tillegg spiller midnattssola en viktig rolle. Handlingen finner sted i Tromsø og det påtrengende nattelyset blir en metafor for politimannens skyldfølelse. Insomnia er en omvendt noir, stilfullt fotografert av Erling Thurmann-Andersen, hvor lyset har tatt plassen til mørket.

Filmen er strengt komponert. Ikke en scene er overflødig. Det psykologiske spillet mellom morderen Holt og politimannen Engstrøm dirrer som en spent bue gjennom hele filmen, slik at den bevarer en dramatisk nerve som er uvanlig i norske filmer. Dette er helt i tråd med teorier om godt drama slik vi kjenner det fra folk som Robert McKee. Hver scene skal ifølge ham ideelt sett bestå at en såkalt «story event», som leder til et skifte i tematiske verdier, enten fra positiv til negativ eller omvendt, illustrert gjennom konflikt. Om en scene ikke har en slik nerve, skal den i følge ham kuttes.

Spenningen i filmen var imidlertid ikke nok til å overbevise Jon Selås i VG som ga den terningkast fire. Per Haddal i Aftenposten var mere positiv. I Cannes gjorde den også stor suksess og den fikk hederlig omtale i Variety. Så ble det kjent at Christopher Nolan skulle lage en amerikansk versjon med Al Pacino i hovedrollen, og da var klassikerstatusen sikret. Akkurat som Ibsen og Munch måtte Insomnia først slå an i utlandet før den kunne erobre hjemlandet. Men det er en intellektuell seier. Det norske publikumet sto utenfor.