Broder Gabrielsen (1966)- omstridt og saksøkt

I 1971 gikk predikanten Åge Samuelsen til sak mot produsentene av Broder Gabrielsen(1966) fordi han mente filmen var ærekrenkende. Broder Gabrielsen var en karakter basert på Åge Samuelsen, ble det hevdet. Saken ble henlagt, men Samuelsen leide inn advokat Alf Nordhus og forhindret i mange år filmen fra å bli vist på TV. I 1976 skulle filmen vises i reprise rundt om i landet, men Samuelsen erklærte at han ville gå til sak mot enhver kino som viste den.

Det er ikke vanskelig for oss som ser Nils R. Müllers verk idag å skjønne at filmen kunne virke støtende. Det er historien om en predikant som innfører elementer av teater og show i sine prekener for å tekkes publikum. Gradvis utvikler han en overdreven tro på sine egne evner, noe som gjør ham fremmed for sin egen kone og fører ham på kant med legevitenskapen. Gabrielsen tror etterhvert han kan gjøre det leger angivelig ikke kan, nemlig helbrede, og skjeller ut en lam mann fordi han ikke vil begynne å gå på «Guds befaling». En person begår til slutt selvmord og Gabrielsen stilles for retten som kvakksalver.

Den lokale legen og sognepresten er kontrasten til Broder Gabrielsen og hans vekkelsesbevegelse og forsyner oss med snusfornuftige forklaringer på Gabrielsens «mirakler». De får anledning til å holde taler. Til tross for at filmen er skrevet av psykiater Victor Borg forblir den en polemisk diskusjon mellom ulike synspunkter som alle er representert ved karikerte skikkelser. Borg er kongen av oppstyltede monologer, noe vi husker fra Englandsfarere (1946). Broder Gabrielsen er ingen fordømmelse av religion som sådan, bare av vekkelsesbevegelsene. I avslutningen legger legen en hånd på den tvilende predikantens skulder og sier at «Gud aldri svikter».

Jeg kan ikke si at jeg kjenner det miljøet som filmen beskriver. For meg virker det underlig at noen kan forføres så lett. Religionen har i dag mindre betydning enn på seksti-tallet. Likevel lever karismatiske bevegelser i beste velgående og store deler av Norge tror fortsatt på Snåsamannen. Kanskje er historien om broder Gabrielsen fortsatt relevant for noen?

Som film har den imidlertid noen mangler, spesielt i sin enkle psykologi. Den har ikke den ironiske distansen som samtidige religionskritiske filmer, som f.eks Inherit the Wind (1960). Alf Malland er derimot glimrende i hovedrollen som Gabrielsen. Dette er hans store film.