Kjell Aukrust, steampunk på norsk

Oppfinnsomhet er noe som sjelden dramatiseres i norske filmer. I spalten «Våre duster» i forsvarets blad, Mannskapsavisa, introduserte Aukrust på femti-tallet den tegnede figuren Reodor Felgen, en oppfinnsom sykkelreparatør. Felgen var kjent for sin pedaldreven barbermaskin, sin totakters melkemaskin, sin suppeskje med lyddemper, skattesnyterdetektoren og mange andre bisarre konstruksjoner.

Han er et geni bosatt i ei typisk norsk bygd, Flåklypa, og en hyllest til norsk folkevett. Sammenligner man oppfinnelsene til Felgen med de vi finner i andre filmer og tegninger, ser vi at de har mye til felles med begrepet «steampunk», en sjanger som bruker gammel teknologi, gjerne mekanisk, til å illustrere kreativitet. Steampunk-bevegelsen bringer oss tilbake til Jules Verne og H.G. Welles, til en tid med mekaniske vidundre og industriell revolusjon. En grenseløs optimisme. I filmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1998) har heltene en mekanisk farkost med fire bein ikke ulik den romvesnene bruker i H.G Wells Klodenes kamp (1898).

Steam punk-mestre som Reodor Felgen gjen-oppfinner gjerne moderne apparat, som f.eks et kamera, og setter det sammen på nytt, men med enklere, mekaniske bestanddeler. Fortidens teknologi tas til ytterligheter og fylles med anakronismer, som det mekaniske romskipet i den finske scifi filmen Iron Sky (2012). På den måten virker fortidens kreativitet enda mere genial og vårt syn på hva menneskene er i stand til forsterkes. Oppfinnelsene har ofte et «hjemmelaget» preg. Innmaten på konstruksjonene, ledninger, koblinger og gir syntes i steampunk universet. Slik er det ikke med moderne fabrikkprodukter.

Den Angloamerikanske steampunk bevegelsen blir ofte kritisert fordi den ignorerer imperialismen og fattigdommen i hjemlandet til den industrielle revolusjonen. Den overdrevne optimismen i steampunk-fortellingene sier ingenting om tungsinnet i Dickens sin roman Bleak House. Men Reodor Felgen i Aukrusts verden hviler ikke på imperialistisk grunn. Felgen vokser ut av et idealbilde av de norske bygdene. Det er fra dette universet at han henter sin «makt» som oppfinner. Aukrust viser oss en landlig figur som er like mektig som de mest urbane professorer.  Men så var den viktorianske vitenskapsmannen gjerne selvlært slik som Reodor Felgen.