Madame besøker Oslo (1927)- en klassisk kvinnelig skurk

madame osloMadame besøker Oslo (1927) var en film født i smerte. Regissøren Harry Ivarson hadde overtalt kinoguru Kristofer Aamot etter å ha fått et filmsynopsis fra Alf Rød. Noe manuskript fantes ikke, men Aamot var helt gal etter krimfilmer. Ivarson brukte 8 timer på å skrive manuskriptet. Under innspillingen falt han fra en bil og rev opp halsen med piggtråd. Han ble fraktet til sykehus og innlagt, men flyktet tilbake til filmsettet da noen andre skulle overta innspillingen.

Madame besøker Oslo (1927) er satt i et svært unorskt miljø. Den handler om en arving til et stort gods, som en dag får vite at han ikke vil få beholde eiendommen. Hans ukjente onkel er eier og han kommer nå til Norge fra utlandet for å overta driften. På veien til Norge møter han imidlertid et svindlerpar, en demonisk og morfinavhengig kvinne og en slesk baron. Plutselig får onkelen et illebefinnende og dør. Svindlerne stjeler øyeblikkelig papirene hans og reiser til Norge hvor mannen gir seg ut for å være den avdøde onkelen. Godsets opprinnelige bestyrer, nevøen, har forjeves lett etter arbeid. En dag får han tilbud om jobb på lystbåten til sin angivelige onkel, og slik kommer godsets forrige beboer, under et falskt navn, inn i sirkelen til de nye. Han forelsker seg i en ung rikmanns-jente og venter på en anledning til å avsløre “onkelen”.

Filmen viser oss en praktfull yacht, to svære gods, fine fly, tog og biler. Her er det slosskamper, kidnappinger, biljakter og flyscener. Vi koser oss når vi ser frekkheten til svindlerne. Svenske Naima Wifstrand er glitrende som hovedskurken, Madame Wadjevska. Filmen mangler noen skikkelig tilknytning til Norge slik som bondefilmene fra samme periode, men det hadde vært tilgivelig om man hadde følt at det dramatiske fungerte. Men scenene virker dessverre av og til episodiske. Dette er en lett og underholdende film, uten bunn- tyvetallets B-film. Vi har ikke mange filmer i Norge med klassiske kvinnelige filmskurker. Madame besøker Oslo (1927) imponerte likevel ikke Tidens Tegn som dagen etter premieren i 1927 skrev “Handlingen i denne film er som en dårlig stekt pudding, rå oventil og med rosinene, alle de dramatiske momenter, sunket til bunds”. Bare landskapsbildene fikk ros. Antagelig var samtidens dom over filmen for streng. Filmen er brukbar underholdning, selv om den påførte investorene et tap på 24000 kroner.

Den er en av flere stumfilmer som man i dag kan se i sin helhet på Nasjonalbibliotekets hjemmesider, riktignok uten musikk. Andre filmer som er tilgjengelig er bla komediene Baldevins bryllup(1926) og Kjærlighet paa pinde(1922). Sistnevnte har Aud Schønemans far, August Schønemann, en lovende komiker, i en sentral rolle.