Fruen fra havet (1979)-drømmen om friheten

fruen fra havet 2

Fruen fra havet, uroppført i 1889, var et av få Ibsenstykker som endte godt. Det handler ekteskapet mellom Ellida og Doktor Wangel. De er gift med hverandre, men lever begge på minner om en tidligere partner. Wangels første kone er død, men Ellidas elsker lever og har lovet å ta henne med seg. Drømmen om denne mannen, en mystisk sjømann som flyktet mange år tidligere fra et drap, blir for henne det uoppnåelige eventyret. Hun rives mellom det å tilpasse seg virkeligheten i en vanlig mann som elsker henne og et håpløst svermeri for det som kunne vært. Hun stilles på prøve når den mystiske fremmede vender tilbake for å hente henne.

Liv Ullmanns melankolske fjes passer bra som «Fruen fra havet» i Per Bronkens TV versjon. Bronken var en erfaren tv regissør som hadde filmet mange av Ibsens andre stykker. Fruen fra havet (1979) har god casting. Alle skuespillerne passer i sine roller. Filmens eksteriør er også spektakulære: en trang fjord, et stolt fyrtårn med svaberg, en ærverdig bolig, ja til og med ei storslått seilskute. Dette er likevel et filmet teaterstykke, for dialogen er intim og scenene simpelthen flyttet fra teaterscenen til et utendørs landskap. Men her ligger også noe av svakheten ved teater på film. Av og til-men ikke ofte- føler man at dette er en utendørs forestilling, ikke en filmversjon. Til sammenligning spilte Liv Ullmann også i den australske TV-versjonen av Villanden (The Wild Duck 1983). Også den var flyttet utendørs, men der var dialogen tilpasset. Hvor tro skal man være mot Ibsen? Han skrev tross alt stykket for scenen. Handlingen måtte den gangen bli en del av dialogen. På film trenger man ikke dette. Bildene kan vise det teaterdramaet må beskrive i setninger. Bronken bruker landskapet flittig i tilbakeblikkene. Vi får et fugleperspektiv når kameraet, tydeligvis plassert i et helikopter, kretser over Ullmann og hennes elsker mens bestiger fyret i havgapet. En slik fotografering var råflott i norsk Tv drama i 1979. I enkelte av nåtids-scenene derimot blir Bronkens regi litt stiv: Liv Ullmann ser inn i kameraet mens hun snakker til sin mann som står bak henne. Dette er et velkjent grep, men det kan bli litt kunstig. På den annen side, Elida Wangel er en kvinne som skal være litt virkelighetsfjern. Aftenpostens anmelder syntes dessuten at filmen var «langdryg» da han kommenterte TV-premieren i 1979.

Minken Fossheim debuterer som Ellidas stedatter Hilde Wangel, en karakter som også dukker også opp i Byggmester Solness. I Byggmester Solness oppfører hun seg akkurat som sin stemor og sin far, og forteller at hun selv har ventet 10 år på en mann. På denne måten bringer hun med seg tematiske elementer fra Fruen fra havet til Byggmester Solness, et stykke som ble utgitt bare få år etter historien om Ellida. I NRKs tv-versjon av Byggmester Solness fra 1981 gjentar derfor Minken Fossheim rollen som Hilde Wangel.

Fruen fra havet (1979) er en påkostet og polert produksjon, skjønt like vellykket som Sverre Udnæs’ Fru Inger til Østråt (1975) er den ikke. Udnæs var, som Bronken, en veteran fra Fjernsynsteatret. Fru Inger til Østråt er spennende fra begynnelse til slutt, mens Fruen fra havet kan bli litt stillestående i enkelte scener. Likevel er Per Bronkens drama en nokså ukjent godbit fra syttitallet. Den er en del av DVD boksen «Ibsen på TV» og kan også sees på NRKs nettsider.

fruen fra havet 1