Hansen og Hansen (1941)-Alfred Maurstads regidebut

filmklassikerCarsten Winger spiller hovedpersonen i Alfred Maurstads første lystspill fra krigens dager. Filmen har havnet litt i skyggen av Maurstads andre film En herre med bart (1942). Akkurat som denne er Hansen og Hansen et resultat av samarbeidet mellom ham og manusforfatter Finn Bø.  Hansen og Hansen er basert på Bøs skuespill «Konge for en natt». En del nye scener, samt noen nye karakter ble lagt til og dermed ble tittelen endret.

Hansen og Hansen er en forvekslingskomedie på linje med Nils R. Müllers Kasserer Jensen (1954) noen år senere. I begge filmene møter vi Carsten Winger i hovedrollen, i begge filmene blir han tatt for en annen og i begge filmene har denne personen fornavnet Gerhard(t). I Hansen og Hansen handler det om revisoren Odd Hansen som blir tatt for direktøren Gerhard B. Hansen, hvis underslag Odd har avdekket.  Odd er nemlig på jakt etter et sted og bo, og tilfeldighetene gjør at han per telefon blir tilbudt Gerhards værelse på et pensjonat. Direktøren har et rykte som playboy og kvinnebedårer og når Odd ankommer drukner han i komplementer fra beboerne som alle tror han er Gerhard. Vi får se hvor mye et godt rykte har å si for hvordan man blir mottatt av andre. Om filmen har noe budskap utover ren underholdning er det nettopp at ryktet ofte teller mere enn mannen.

På pensjonatet møter vi en rekke glade beboere. Vi følger dem i feststemning gjennom mesteparten av filmen. Replikkene sitter løst. Det drikkes, danses og vi får innslag av amatørrevy mens beboerne underholder hverandre. Disse elementene av teater i filmen er godt laget, men minner mye om det man kaller «cinema of spectacle», revynumre som bryter filmens illusjon og henvender seg direkte til seeren.  Dette så vi i flere andre filmer under krigen, bla Den forsvundne pølsemaker (1941) og Det ække te å tru (1942). Særlig sistnevnte har en svært tynn historie. Noe kan sikkert skyldes på trange kår under krigen, men sangnumre i film forble populære i gjennom femtitallet.

Soundtracket til Hansen og Hansen er komponert av Jolly Kramer Johansen. Filmens første scene viser Alfred Maurstad som gatemusikker mens han synger hovedmelodien,  Jens Larsens «Te quiero».  Kamera tar oss så innenfor pensjonatet hvor vi ser stuepiken synge den samme melodien.  Det er en minneverdig latinskinspirert tango, som kanskje virker litt mere eksotisk enn Kristian Haugers «En herre med bart».

Den innledende sekvensen presenterer oss for de ulike karaktene i pensjonatet. De mest interessante er Joachim Holst-Jensen, som spiller jovial gammel gubbe i festlig selskap, akkurat som han pleier. Einar Sissner spiller mannen som leder festlighetene. Vakre Liv Bredal , som også har en rolle i En herre med bart(1942), spiller Carsten Wingers utkårede, Frøken Nord. Aftenposten lovpriste henne og spådde en stor framtid for henne som skuespiller. Hun giftet seg imidlertid med Ivo Caprino i 1942 og spilte bare i to filmer.

Som i de fleste gamle norske filmer er ikke kameraføringen spesielt interessant. Kvaliteten på bildet er også litt varierende. Det er tydelig at man ikke har tatt like godt vare på denne filmen som f.eks Tante Pose (1940). Aftenposten sa i sin anmeldelse i 1941 at det som bærer Hansen og Hansen er filmens «gode humør».  Beboerne på pensjonatet har et tett forhold til hverandre, nesten som en familie. Enkelte ganger smitter det gode humøret over på seerne, mens andre ganger savner man litt dybde i plottet.

En svært lettlivet film altså, som jeg så på NRK2s filmklassiker på formiddagen en dag.