Evas øye (1999)- den omtenksomme Konrad Sejer

evas øyeKonrad Sejer, Karin Fossums detektiv, er ganske annerledes enn Varg Veum. Der hvor Veum er en barsk og aktiv slubbert er Sejer i Berit Nesheims regi omtenksom, lyttende og tålmodig. I Evas øye (1999) er det lite action eller skyting, men det er mye «suspense».

Evas øye er fortellingen om en fattig og fraskilt kunstner som strever med tilværelsen som enslig mor. En dag møter hun ved en tilfeldighet sin barndomsvenninne og de to gjenopptar kontakten. Det viser seg at venninnen nå lever et utsvevende liv som luksushore. Hun har bøttevis av det Eva mangler, nemlig penger. Men en dag blir venninnen drept av en kunde og Eva tror hun vet hvem som har gjort det.

Evas øye er en spennende og velspilt film. Sundqvist er flink i hovedrollen, men blir egentlig bare en bifigur i denne fortellingen. Kunstneren Eva Magnus, spilt av Andrine Sæther, står i sentrum i denne psykologiske studien. Sæther passer glimrende i rollen som en desperat, men også ganske modig kvinne. I flere scener blir hun forfulgt av slemme mannfolk. Hun bryter seg inn i hus, stjeler og kontakter det hun tror er morderen av hennes venninne. Likevel er hun en sårbar dame og vi tilgir henne, selv når hun begår den største av alle feil.

Når vi først møter Eva fremstår hun som svært gåtefull. Vi betrakter henne med Sejers øyne og skjønner at hun har hemmeligheter. Disse blir gradvis avdekket i tilbakeblikk etterhvert som Sejer blir kjent med henne. Om man skal kritisere Sejer-figuren for noe, så måtte det være at han gjør for lite i denne filmen. Han lytter bare og trekker sannheten ut av Eva. Det er altså ikke hans fortjeneste at saken blir løst. Den løser seg selv ved at Eva ikke lenger kan holde på sine hemmeligheter. Her har Sejer noe til felles med den gamle franske detektiven Maigret. Også han kunne finne sannheten ved å vurdere mennesker ansikt til ansikt.

Evas øye(1999) var Berit Nesheims første film etter den oscar-nominerte Søndagsengler (1996). Krimdramaet ble møtt av alt fra slakt til direkte skryt. Vi blir aldri helt kjent med Konrad Sejer i denne filmen, men det spiller kanskje ikke så stor rolle ettersom han senere dukket opp i flere Tv-serier, alle med Bjørn Sundqvist i hovedrollen.

Norsk film har etterhvert fått en fargerik flora av detektiver: Varg Veum, Cato Isaksen, Konrad Sejer, Hanne Wilhelmsen osv osv. Alle er en del av den norske krimbølgen i nyere tid. Ingen av film-versjonene har likevel nådd langt ut over hjemlandets grenser slik som svenske Wallander, Beck eller Saga Noren (Broen). Trenden er likevel oppadgående i Norge også, noe Jo Nesbø har vist. Vi får bare håpe at verdens interesse for det de kaller «nordic noir» varer lenge nok til at glasstaket brytes.