Den fjerde nattevakt (1960)- NRKs første videobånd-opptak

den fjerde nattevakt

Et mirakel har funnet sted: NRK har åpnet arkivet. Nå kan vi samle oss rundt PC skjermene for å tørke støv av minnene. Blant godbitene de har lagt ut foreløpig er NRKs eldste videobåndopptak, fjernsynsteatrets versjon av Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt, en roman som kom ut i 1923. Dette er en historie om store følelser og tragisk kjærlighet under vanskelige omstendigheter, noe helt annet Bør Børson Jr, Falkbergets mest kjente fortelling.

Filmen består av to deler, hver på litt over en time. De to delene er igjen delt opp i akter og lange, statiske scener. Bare et par utendørsopptak i begynnelsen av hver akt frisker det hele opp, men dette var visstnok den første fjernsynsteater-produksjonen som forsøkte noe slikt. Interiøret og setdesignet på innendørsscenene virker autentisk. Vi er virkelig i Røros på attenhundretallet. Også skuespillerne er relativt gode- med unntak av Rut Tellefsen i hovedrollen, som deklamerer sine replikker med en mimikk som en statue. Likevel flyter handlingen ganske bra og som teater er det greit. Scenene er fulle av konflikt, selv om mye av den fysiske handlingen finner sted utenfor kamera. Som film blir det imidlertid noe langtekkelig.

Man var tydeligvis ikke så godt vant i 1960, for regissør Arild Brinchmann fikk ros av Aftenposten for sin «fine sans for stoffets billedmessige muligheter.» Til og med den stive Tellefesen fikk klapp på skulderen for å ha fremstilt hovedpersonen med «heftig kvinnelighet og steil trass», skjønt man også kommenterte at hennes blikk «ofte ble borte i svarte skygger». Forestillingen ble faktisk regnet som en så stor suksess at den ble vist i reprise på NRK mer enn fire ganger.

Fortellingen finner sted mens det er nødår i den forblåste og forfrosne bergstaden. Her møter vi Gunnhild som en gang i årene etter 1807 tvinges inn i et ekteskap med en mann hun ikke elsker. Samtidig har hun forelsket seg i nypresten i bygda. Han er også forelsket i henne, men han har en snobbete, bryst-syk og slitsom kone. Gunhild og presten innleder et forhold, noe som fører tragedie for deres respektive ektefeller. I andre tragedier er det de elskende selv som må lide mest, men i Falkbergets univers blir omgivelsene også skadelidende for at to mennesker velger hverandre.

Jeg vil ikke gå i detalj om oppbygningen av historien. Det er imidlertid nærliggende å sammenligne denne filmen med Arne Skouens spillefilm Ann-Magritt som kom 9 år senere. Liv Ullmann har også en litt fastlåst mimikk, akkurat som Rut Tellefsen, men Ullmanns ansikt var i stand til å variere mellom sorg og glede. Ann-Magritt hadde dessuten fordelen av Sven Nykvists foto. Likevel har både denne forestillingen fra Fjernsynsteatret og Arne Skouens film klart å vekke til livet i gamle Røros slik det ble beskrevet av Falkberget på tyvetallet. Begge klarte å bli populære.

Det finnes svært lite teater på Tv i Norge lengre. Det eneste som vises er gamle opptak av farser som Den spanske flue og Boeing Boeing. Fjernsynsteatret var en mellomting mellom film og teater, et billigere alternativ til en hel TV-serie. Kanskje er ikke slike halvgode produkter godt nok for oss i det globale TV-markedet?

I USA, vårt store forbilde når det gjelder film, har de også en stolt tradisjon for Fjernsynsteater: Studio One, General Electric Theater, Kraft Television Theater osv osv. Her gikk mange av de mest kjente skuespillerne sine første karriere-steg, blant annet Charlton Heston. Mange regissører begynte også i disse seriene og gikk deretter over til ordinær spillefilm. I Norge så vi flere eksempler på filmregissører som frekventerte fjernsynsteatret, bla Toralf Sandø, Hans Abrahamson, Jon Lennart Mjøen, Pål Løkkeberg og Sverre Udnæs. Likevel ble ikke norsk fjernsynsteater en like viktig filmskole som den var i USA. I dag er det vanligere å begynne med kortfilm, og så gå videre til Tv serie eller spillefilm.