Kontorsjef Tangen (1966)- NRKs første sitcom

 

kontorsjeftangen

Leif Juster var kjent som Kontorsjef Tangen i mange år før serien ble laget for TV. Allerede i 1960 kunne man lese i Aftenposten at Kontorsjef Tangen og frue, spilt av Leif Juster og Kirsten Sørlie, hadde roller i revysuksessen «Hoppla vi bor!». Bjørn Sand, en av tekstforfatterne bak revyen på Edderkoppen-teateret, ble også manusforfatter for tv-serien.

Kontorsjef Tangen (1966) er historien om en kjernefamilie: mor og far og to nesten voksne barn. Far har en ustoppelig vilje til å gjøre alt selv, noe han alltid mislykkes med og blir reddet av sin mer praktisk anlagte kone. Rollen til kona, spilt av Kirsten Sørlie i revyen, er besatt av Inger Jacobsen i serien. Hun berger sin klumsete og distre mann gang på gang. I en episode redder hun ham fra å gjøre en feil i jobben, i en annen redder hun middagsselskapet når fars matlaging kommer til kort. Det handler om hverdagslige gjøremål: om julefeiring, rørleggerbesøk og barnas ungdomsfester. Leif Juster oppfører seg som om han aldri har satt fot på kjøkkenet og vet ikke hvor kaffen eller koppene befinner seg eller hvordan man skal åpne en hermetikkboks. Heldigvis har han en kone som i husmorens ånd administrerer hjemmet. Dette var før kvinnefrigjøringen.

Humoren er lun, harmløs og dagligdags, akkurat som Juster selv. Det er ikke lagt kunstig latter på lydsporet til denne produksjonen, så vi må selv vite når vi skal le- og det gjør vi av og til. En scene virker kanskje litt pussig for oss i dag. Leif Juster skal ta seg en matbit mens han er på farten, og han skjønner ikke selvbetjeningsystemet i kafeen. Det er tydelig at dette var nytt på 60-tallet, og at Juster som den tids fedre-generasjon skal være totalt ukjent med det han litt tvilende omtaler som «snackbar».

Den episoden jeg lo mest av het «Far går i vannet» og handlet om hvordan Juster ikke vil la rørleggeren gjøre jobben sin fordi han tror han kan gjøre en bedre jobbe selv. Rørleggeren, som ble spilt av Arve Opsahl, får bokstavelig talt vann over hodet og legger igjen en regning på 900 kroner, en liten formue i 1966.

Hvordan har så denne serien holdt seg sammenlignet med mer moderne serier som f.eks Mot i brystet, hvor Opsahl også innehar en rolle? Når det gjelder brodd og vidd, så er det ikke store forskjellen. Faktisk er situasjonene morsommere i den eldre serien. Humoren i begge seriene er basert på små menneskelige svakheter, og vil overleve i den grad de treffer på dette punktet. Men mens man i Mot i brystet stort sett sitter på ræva i en sofa og utveksler middelmådige replikker, handler man i Kontorsjef Tangen. Likevel, sammenlignet med nyere suksesser som Dag blir selv Leif Justers bisarre situasjoner litt forsiktige. I dag forventer publikum spydigere vidd og mere ekstreme dilemmaer.

Bare 3 år etter Kontorsjef Tangen begynte Monty Pythons Flying Circus på BBC i England. Det var en liten revolusjon. Men familie-baserte situasjonskomedier har likevel overlevd som sjanger over hele verden. Familien som institusjon er udødelig. Selv ikke de store omveltningene i kjønnsrollemønstret hindrer oss fra å like serier som Alle elsker Raymond(1996-2005). Derfor tror jeg også at det alltid vil være rom for Kontorsjef Tangen og Leif Juster.

Serien er tilgjengelig fra NRKs nettsider.