Svenskene liker ikke norske filmer

norsk flaggNorge og Sverige har alltid vært broderfolk. Vi har like språk og relativt like samfunn. Likevel har Norsk film tradisjonelt ikke slått an i Sverige. Mens vi sluker alt av svensk krim, er svenskene mere lunkne til våre kulturprodukter. Vi er lilleboren som aldri blir akseptert.

I 2009 meldte Aftenposten at filmen Max Manus (2009), som var en kjempehit i Norge, bare ble sluppet i 8 kinokopier i Sverige. Hvert år arrangeres «Norske filmdager» i Stockholm, men vi må helt tilbake til Veiviseren (1987) og Flåklypa(1975) for å finne norske braksuksesser i Sverige, ble det sagt. Etter 2009 har norsk filmeksport økt kraftig, men norsk film er ifølge statistikken fortsatt upopulær i Sverige.

Selv om norsk film nå har etablert seg med markedsandeler på over 20% i Norge og norske regissører og skuespillere har fått en plass i Hollywood, er søta bror fortsatt ikke overbevist. De siste 10 årene har 39 norske filmer hatt premiere i Sverige. Dette er de ti mest populære:

Rank Kinopremiere Svensk tittel            Besøk Totalt
1  23.08.2013 Hokus pokus Alfons Åberg 114 696
2 28.09.2007 Elias och Kungaskeppet 38 423
3 04.11.2011 Huvudjägarna 37 029
4 22.03.2013 Kon-Tiki 25 519
5 05.09.2008 Kautokeino-upproret 12 235
6 04.04.2014 Optimisterna 8 545
7 25.03.2011 Elias och jakten på havets guld 8 167
8 15.05.2009  Max Manus 7 923
9 25.11.2011 Oslo 31 augusti  7 693
10 18.03.2005  Första kärleken  6 546

Torkel Stål, en statistisk analytiker ved det svenske filminstituttet, forklarer årsaken til norsk films svake stilling i Sverige slik i en epost:

«Det er et allment problem at europeiske filmer har vanskelig for å slå an utenfor eget land. En årsak er språkforskjeller. Selv om norsk og svensk ligner som språk har det nok en betydning at de er forskjellige. En annen årsak er at filmene i tillegg til dette har nasjonale referansepunkter som gjør de mest interessante for hjemmarkedet. For eksempel er det få nordmenn som har oversikt over svenske kjendiser og vice versa. Kunnskapen om svensk kultur er nok større i Norge enn kunnskapen om norsk kultur i Sverige. Dette kan forklare hvorfor svenske filmer gjør det bedre i Norge enn omvendt. Tilgangen på Tv-kanaler fra det andre landet kan ha noe å si.»

På spørsmål om hva vi kan gjøre for å bedre norsk films svake stilling, svarer han:

«Vi må få flere samproduksjoner med kjente svensker. Vi må løfte frem historier som handler om samarbeid eller konflikt på tvers av grensene og universelle fortellinger. Man må påvirke svensk media til å rapportere mer fra Norge og løfte frem historier om svensker i Norge, i dag og historisk.»

I Aftenposten-artikkelen fra 2009 ble det antydet en mer prosaisk forklaring, nemlig at de svenske distributørene ikke gir norske filmer en reel sjanse. Er den svake distribusjonen styrt lav etterspørsel, av motvilje eller manglende tro på produktene hos filmselskapene? Det foregår en viss debatt om dette.

Karoline Eriksson, som jobber i SvD, mener de gode filmene havner hos de små distributørene: «At det er slikt handler ikke om at svenske distributører hater norsk film, men om at de utenlandske filmene som ikke er engelskspråklige kassasuksesser nå for tiden nesten utelukkende havner på de mindre distributørenes bord.»

Aftenposten intervjuet skuespilleren Stellan Skarsgard om saken i februar 2014, og han mente feilen lå hos distributørene:

«Men det som nok spiller en mer vesentlig rolle er distribusjonssituasjonen i Sverige. Det er et konsern som har den største filmprodusenten, den største distributøren og de eier nesten alle kinoene. Det er jo katastrofalt, sier han og sikter til det som er en tilnærmet monopolsituasjon på kinomarkedet for AB Svensk Filmindustri og søsterselskapet SF Bio……………Om SF har fått det for seg at ingen vil se norsk film, kommer ingen i Sverige til å få se norsk film »

Jeg kontaktet Pia Grünler i Nordisk film i Sverige, som distribuerer storfilmer som Max Manus, Hodejegerne og Kon- Tiki. Hun sa at det kanskje stemte at Max Manus fikk en litt begrenset release, men at Hodejegerne ble sluppet på 130 kinoer. Likevel ble den ikke noen suksess. Grünler fortsetter:

«Det er vanskelig å si hvorfor ikke norsk film slår an, men det kan virke som om journalister og markedet har litt vanskelig for å akseptere filmer på norsk. Det er publikum som svikter, ikke distribusjonen. Nordisk Film er et  foretak som jobber hardt for å krysse grensene innad i Norden. Vi har til nå lykkes best med de danske filmene i Sverige, men fortsatt er det slik at filmer i Sverige enten skal være engelske eller svenske.»

Svensk film har,  i likhet med norske, en markedsandel i sitt hjemmemarked på rundt 20%.