Norges første påskekrim -«Bergenstoget plyndret i natt» (1928)

bergenstoget- aud egede-nissen


Da Norges angivelig første påskekrim ble utgitt i Sverige (året etter norsk lansering) ble den forbudt som «forbrytelsesinstruktiv og rettsforvillende». Filmen var basert på en bok av Jonatan Jerv (psevdonym for Nordahl Grieg og Nils Lie), og handlet om et ekstremt reklamestunt, et ran på Bergenstoget. Men det var ikke noe ordentlig ran ettersom det hele ble utført av en reklamemann og hans venner for å skaffe oppmerksomhet om Bergensbanen. Siden det hele var bare var en spøk iscenesatt på selveste 1 april slipper skurkene unna- til tross for at en billettkonduktør blir skutt og såret i tumultene.

Det var ikke bare Bergensbanen, samtidens norske teknologi-bragd, som fikk oppmerksomhet gjennom filmen. Filmen åpner med storslåtte bilder fra et hopprenn i Holmenkollen og hadde Norges største stumfilm-stjerne i hovedrollen, Aud Egede-Nissen (bilde), samt et svært budsjett. Ideen om filmen ble unnfanget i Kina hvor Nordahl Grieg på sine reiser hadde kommet i samtale med Thorvald Isdahl. Over hundretusen nordmenn så filmen på kino og den ble solgt til 11 land.

Dette er ikke noen alvorlig film. Filmen handler om reklamemannen Tom Heiberg, som er forelsket i datteren til direktøren for Bergensbanen. Heiberg er omsvermet av sine kompiser, som holder sammen i tykt og tynt og som slåss med puter når de får høre at han er ansatt på prøve som reklamesjef av sin potensielle svigerfar. Denne litt barnslige tonen blant ungkarene er en forutsetning for at vi aksepterer filmens premiss, nemlig at man skal kunne rane toget på spøk og at alle vennene skal følge reklamemannen i hvilken som helst galskap.

Tom har en rival om Egede-Nissens gunst, Løytnant Lund, en kjekk, ung mann i uniform. Det er sjalusien mot Lund som er filmens underliggende tema. Filmen handler om hvordan Tom overvinner vanskelighetene og vinner konkurransen om sin utkåredes hånd. Det er til og med en forfølges-scene hvor Løytnanten og hans soldater jager Tom og hans medsammensvorne over fjellet i etterkant av ranet. De to er selvsagt uvitende om de to står på hver sin side i kriminaldramaet.

bergenstoget 2Filmen har dermed en overfladisk handling, nemlig ranet, pluss en dypere handling, Toms forsøk på å vinne i kjærlighet. Den underliggende handlingen er enkel og allmenngyldig akkurat som den er i dagens b-filmer, og kan lett analyseres med Joseph Campbells jungianske arketyper eller tilsvarende teorier. Filmens lette tone er typisk for tyvetallets krim. Dette er tiden da Agatha Christie slår gjennom med sin kosekrim, en periode lenge før den hardkokte krimmen og de sosialrealistiske thrillerne vi ser i dag. Som fortelling ligger den nærmere en gutteroman enn Anne Holt.

Samtidig er filmen uhyre dagsaktuell i den forstand at den tar for seg reklame-teorier som var nye i samtiden og som vitnet om det voksende forbrukersamfunnet. Bruken av Holmenkollrennet og Bergensbanen viser at forfatterne ønsker å spille på det sensasjonelle. Filmen kan dessuten leses som Norges svar på Edwin S. Porters The Great Train Robbery (1903), en klassisk westernfilm. Bergenstoget plyndret i natt (1928) er derfor en sjangeretterligning og en «high concept» b-film.

«High concept» er et uttrykk som brukes om moderne b-filmer, men litteraturen har alltid strevet etter å være dagsaktuell, og den har ofte prøvet å være sensasjonell. Vi må huske at Jules Verne allerede i 1865 hadde skrevet en bok om å reise til månen og H.G. Wells hadde beskrevet tidsreiser i 1895. I norsk film historie derimot var «high concept»-ideen uvanlig.

Overfaldet paa postaapnerens datter (1913) var en tidligere norsk film om et ran, men i den slapp ikke skurken unna. Det nye med Bergenstoget plyndret i natt (1928) var settingen og troen på at ranet var greit bare man hadde de rette motivene. Forbrukersamfunnet kunne periodevis ha en intellektuell og kommersiell avstand til kriminaliteten. Norsk film kunne leke med forbrytelser og ha snille «skurker» i hovedrollen. Dette skulle vi senere se mer av i filmer som Gjest Baardsen (1939), Nydelige nelliker (1964), Olsenbanden (1968) og Tomme Tønner(2010)