Bedre enn sitt rykte (1955)- har russen endret seg ?

bedre enn sitt rykteDen siste tiden hører vi mye negativt om russen. De lager sanger om at alle jenter er «horer» og voldtekt er ikke uvanlig på russetreffene. De blir verre år for år og stadig hører vi om vold og ubehageligheter. Derfor er det interessant å gå tilbake til 1955, og ta en titt på hvordan russen ble fremstilt i Norges første og etter min mening beste russefilm, Bedre enn sitt rykte(1955).

Filmen er basert på en fortelling av Eva Seeberg med manus av Otto Carlmar og regi av kona Edith Carlmar. Dette er Edith Carlmars femte film og den første litt muntrere filmen hun lagde. Hovedstadspressen, spesielt VG, klaget over at historien var «tynn» og «overfladisk», men filmen ble godt mottatt i regionavisene.

Det var flere som mente historien ikke var passende, og Oslo-russen prøvde seg med protestrop under innspillingen i Oslo, noe som skal ha kostet en innspillingsdag. Romanen kom ut samme året som filmen, og VG skrev: «Over det samme tema og visstnok med de samme personer har hun nå også skrevet en liten roman. Jeg så ikke filmen. Jeg kan bare konstatere at boken iallfall er bedre enn filmens rykte…Det virker som om Eva Seeberg ennå ikke har stoff nok stoff til å skrive en roman. Og med stoff mener jeg først og fremst viten om mennesker.»

Hva var så denne fortellingen som var så tynn at hovedstads-eliten rynket på nesen? Jo, det handler om russen Dag som er forelsket i sin 15 år eldre fransklærerinne. Hun gir ham ekstratimer om kveldene og snart innleder de et hemmelig forhold. Dags eks, Karin, er fortsatt forelsket i ham, og filmen viser hvor skuffet hun er over at Dag nå har funnet en annen. Den unge fransklærerinnen trosser dessuten sin eldre kolleger og fester sammen med russen. Forholdet mellom Dag og lærerinnen kan selvsagt ikke vare, og hun dumper ham når hun skjønner hvor umoden han er. Bortsett fra dette beskriver filmen russ som danser, kjører russebiler, drikker, kliner og har det gøy.

Det er ikke godt å si hva som var mest sjokkerende i 1955, at ungdom fester og drikker eller at en av dem har et forhold et forhold til læreren. På denne tiden var slike upassende forhold meget kontroversielle, men jeg kan ikke se at dette gjør historien «tynn» eller «overfladisk» slik som VG hevdet. Tvert imot er forholdet mellom Dag og Tone varmt skildret- uten å moralisere. I dag er det fortsatt upassende, om ikke ulovlig, for lærere å ha forhold til sine elever, selv om disse er unge voksne.

Jeg velger heller å tolke de intime relasjonene mellom lærer og elev som et kjærlig farvel. Det er symbolet på et forhold som har vart i 13 år, og som med russetiden må ta slutt. Dermed er Bedre enn sitt rykte også en såkalt coming-of-age-fortelling. Det handler om å bli voksen og om å ta farvel med en trygg tilværelse. Er det så vanskelig å tro at kjærligheten kan blomstre under slike omstendigheter?

Skal jeg kritisere filmen for noe må det være at den nærmest skjønnmaler denne avskjeden. Slik jeg husker det var det flere som slet seg gjennom de 13 årene og som gikk ut porten siste dagen med varige men.

bedre enn sitt rykt