Op med hodet! (1933) Tancred Ibsens eksamensfilm

op med hodet-hamlet2

Før Erik Løchen ga ut sine filmer på 50 og 70-tallet var Tancred Ibsen Norges dristigste regissør. Vanligvis skriver jeg om filmer jeg synes er underholdende eller som har et interessant premiss. Op med hodet! (1933) er imidlertid en film som bare er interessant av akademiske årsaker. Historien er tilsynelatende banal, dialogen skjematisk og slutten forutsigelig.

Hva er det så som gjør at filmen fortjener oppmerksomhet i dag? Den viser den intellektuelle siden av Tancred Ibsen, mannen som mest huskes for sine blockbustere fra norsk films gullalder på 30-tallet: Gjest Baardsen, Fant osv. Op med hodet! (1933) er nemlig en enkel kjærlighetshistorie som er pakket inn i et avant garde språk.

Filmen åpner med en sekvens fra en nattklubb. Bartenderen, spilt av David Knudsen (karakterskuespiller kjent for sin solide roller i teateret og sin legning, i følge Toralv Maurstad), snur seg mot en gjest og begynner å introdusere ulike mennesker i lokalet som deltar i filmen. De presenteres ikke som sine karakterer, men som skuespillere og manusforfattere.

Så begynner fortellingen. En ung mann som stammer mye går rett i en gruppe med damer på gata. De ler av ham, men en av damene fatter interesse. Han finner ut at hun jobber i teatret og bestemmer seg for bli skuespiller. Han vil spille Hamlet, men kan knapt snakke uten å snuble i ordene. I det hovedpersonen går inn i nasjonalteatret lar Tancred Ibsen oss få se tankene hans: statuene av Ibsen og Bjørnson utenfor teatret blir levende, snur seg mot ham og snakker. Avvist av de store søker hovedpersonen tjeneste i revy-teatret.

Etterhvert havner forholdet mellom hovedpersonene i bakgrunnen, og filmen fokuserer på arbeidet som foregår bak scenen i revy-teatret. Stresset, den hektiske aktiviteten, danseøvelsene, det tekniske arbeidet; alt skildres gjennom et dristig filmspråk. Det klippes brått mellom ulike kamera, vi får se dansenumre med koreografi som minner om samtidige Hollywood musikaler. Det brukes film i dobbel hastighet for å vise hvor frenetisk aktiviteten er.

danse-op med hodet

Når hovedpersonens mor kommer for å se ham i teatret, benyttes det til og med et ustødig kamera for å vise en subjektiv og svimlende følelse av hvor store bygningene i byen er. Mot slutten av filmen anvendes filmteknikker vi kjenner fra animasjon. Dette er bare noen eksempler.

Den økende bruken av avant garde filmspråk skal delvis reflektere hovedpersonens sinnstilstand. Hans sceneskrekk blir gradvis verre. Filmens klimaks kommer når han går på scenen og dummer seg ut. Men nå er han så forvirret at han tror han drømmer og folk begynner å le. Publikum tar hans midlertidige sinnsykdom som en del av forestillingen, og dermed blir han en stor suksess. Hamlet som skulle bli hans store tragiske teater-rolle blir i stedet komedie på sitt beste. Her dramatiserer Tancred Ibsen det kompliserte forholdet mellom form og innhold som er så viktig for denne filmen. (Hamlet selv lekte jo selv med virkelighet og fiksjon i sin teateroppsetning for sin onkel i Shakespeares stykke).

Op med hodet! (1933) er ingen god film. Den har store mangler på dialogsiden. Den er imidlertid nedlesset i filmatiske referanser, og vi kan se hvordan Tancred Ibsen må ha hatt et følehorn ute for det meste av det som rørte seg i europeisk og amerikansk film. Det fantes kanskje ingen filmskole å gå på, men den regissøren som kom tilbake fra Hollywood noen år tidligere var godt skolert.

David Knudsen (Bartenderen) introduserer Op med hodet!

David Knudsen (Bartenderen) introduserer Op med hodet!