Kvinnens plass (1956), kvinnesak som ufologi

forste kyss

I en scene i Nils R. Müllers romantiske lystspill Kvinnens plass (1956) forteller Inger Marie Andersen sin nye journalistkollega at hun skal skrive om handelsbalansen. «Men jenter skal da ikke ha greie på noe sånt» svarer han. «Hva skal jenter ha greie på da?» spør hun. Den mannlige kollegaen løfter da av henne lesebrillene, drar henne til seg og gir henne et skikkelig kyss. De to gifter seg selvsagt like etterpå, og på bryllupsreisen beviser hun igjen at hun er en bedre journalist enn sin mann når hun greier å ta et bilde av en ufo.

Man lo kostelig av dette på 50-tallet, visstnok så mye at filmen ble en gedigen suksess. Filmen presenterer oss for sterkere kontraster enn ekteskaps-komedien Vi gifter oss (1951), Müllers gjennombruddsfilm. Noen scener er gjenkjennelige. I begge filmene er det en husvert som nekter kjæresteparet å overnatte sammen, og i begge filmene sniker de seg like fullt inn til hverandre. Og i begge filmene ender forholdet med fødsel.

Vi gifter oss (1951) fulgte et yngre par, mens denne gangen er det to godt utdannede og arbeidende mennesker som blir sammen. I den første filmen satt Inger Marie Andersen hjemme med barnet, mens i denne er det omvendt. Mannen tilbyr seg å være hjemme, først fordi han vil være med barnet selv, og dernest fordi han synes hun har en bedre karrière enn ham selv. Til å begynne med er han ikke sjalu. Tvert imot, det er nettopp hennes store talent som gjorde at han falt for henne. Mannen takler husmor-rollen overraskende bra, selv om han til slutt blir frustrert. Filmen fokuserer i all hovedsak på hvor vanskelig det er for en mor å gi avkall på huslige sysler. Det topper seg i en drømmesekvens hvor utfallet er et bifall til de tradisjonelle kjønnsrollene.

Det er Eva Seeberg, manusforfatteren bak russefilmen Bedre enn sitt rykte (1955), ekteskaps-komedien Ektemann alene (1956) og Hjelp vi får leilighet (1965), som har manet frem dette scenarioet. Hun giftet seg med en svenske, og da hun flyttet over grensen ble Kvinnens plass også laget i svensk versjon. Litteraturhistorikeren Øystein Rottem kalte henne «en typisk kjærlighetsroman-forfatter» som i en svunnen fortid (1950-årene) ble sett på som «pikant og dristig».

ingermarie3

UFO-observasjonen gjør Inger Marie Andersen til kjendis

I Bedre enn sitt rykte tok hun for seg et forbudt forhold mellom lærer og elev. I Kvinnens plass tar hun for seg et annet tabu på 50-tallet, nemlig kvinner som ofrer morsrollen for en karrière. Det var så utenkelig at filmen bruker ufologi som metafor for kvinnefrigjøring. At kvinner skal oppføre seg slik som hovedpersonen er like (u)sannsynlig som at ufoer lander i Norge. Arbeidstittelen for filmen hadde vært «Kvinnens plass er i hjemmet». VG mislikte Inger Marie Andersens karakter, men roste de andre som medvirket, bla fotografen for hans kreative ufo -og drømmesekvenser: «Per Jonson viser levende og morsom fotografering og har våget seg ut på en del meget virkningsfulle kameratriks.»

Hovedrolleinnehaver Inger Marie Andersen legemliggjorde Husmoren i en rekke av samtidens utgivelser. I film etter film skulle hun starte familie og ble stilt for store utfordringer, før hun til slutt lærer og finner sin plass i hjemmet. Vi tenker kanskje på femti-tallet som tiden for det tradisjonelle ekteskapet, men den overfladiske idyllen var truet av alt fra utroskap og boligmangel til ønsker om karrière i arbeidslivet. Seeberg dramatiserte, kanskje ubevisst, en underliggende angst og brukte karakterer som speilet sosiologiske kategorier. Slik kunne unge par instrueres. I Kvinnens plass er det til og med en kvinneblad-journalist i redaksjonen. Hun minner oss på at hovedpersonen representerer alle hustruer, og paret blir fotografert slik at de kan vise andre hvordan hjemmet skal organiseres. Ekteskaps-komedien er en moraliserende sjanger hvor historiene bekrefter samtidens normer. Erkjennelsen av at det finnes problemer er like fullt et skritt fremover, et steg bort fra hykleriet.

Filmen hadde premiere 8 mars 1956, og dagen etter kommenterte VG: «Manuskriptet er utarbeidet av ham [Nils R. Müller] og Eva Seeberg i samarbeid, men det bærer mer preg av Seeberg enn Müller. Det er liksom noe visst jomfrunalsk i synet på kvinne og mann i de situasjoner forfatterne har plassert dem…». Seeberg ble slaktet for Bedre enn sitt rykte også, og Øystein Rottem oppsummerte hennes forfatterskap slik: «Seeberg når med sin grunne psykologi og sin overfladiske menneskeskildring sjelden lenger enn til sjablonger». Hun er likevel dristigere enn de fleste både i tematikk og i metaforbruk. Bruken av romvesener i drømmesekvensen er befriende og original. Og scenene peker fremover i Seebergs forfatterskap, ettersom hun senere skulle bli kjent for sitt arbeid med para-psykologi.

Inger Marie Andersen drømmer om romvesner

Inger Marie Andersen drømmer om romvesner. Stillbilde fra filmen